Hey!
Nå er det virkelig lenge siden forrige innlegg, husker ikke når det var en gang. Beklager det! Alt går veldig fint her nede, og for øyeblikket har jeg ferie helt fram til den 11. mars. Så lider ingen nød! Det er helt utrolig å tenke på hvor fort februar har gått, og det at det gjenstår bare fire måneder her får hele magen min til å vrenge seg. Jeg vil ikke hjem, samtidig som jeg vil hjem. Jeg kjenner jeg ikke er forberedt på at det gjenstår enda et helt år med skole, samtidig som jeg er utrolig motivert for å gjøre mitt aller beste for at året skal bli bra.
Jeg kjenner jeg har så utrolig lyst til å bare fortsette å reise, og oppleve enda mer av verden. En lærer så utrolig mye av å reise, det har jeg fått erfart i løpet av mine måneder her i Frankrike. Jeg vet ikke hvor jeg vil reise, men det jeg vet er at året etter videregående skal bli brukt på det. Om det blir et halvår eller ett år vet jeg ikke, selv om det høres mest fornuftig ut med et halvår. Da har jeg tid til å jobbe litt før jeg drar. Jeg vet heller ikke om jeg vil reise alene eller med venner, men det må jeg jo ikke akkurat bestemme meg for her og nå heller. For det gjenstår jo et helt ÅR med skole først :(:(:( Kunne så ønske at jeg kunne dratt allerede i september eller noe! Så skal jeg jo ikke si med sikkerhet at det blir akkurat sånn jeg skal gjøre det, at det er en jorden rundt reise jeg skal på, for tanker og meninger kan forandre seg ganske mye før jeg må bestemme meg. Samtidig har jeg hatt lyst til å reise sånn egentlig hele livet mitt, men aldri visst når jeg skal gjøre det, og da funnet ut at året etter videregående passer ganske bra. I tillegg til reisen vil jeg på folkehøgskole og egentlig begynne rett på studier og, så ja. Glad jeg ikke trenger og bestemme meg enda!! Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg begynte å skrive om dette.
Over til det litt mer relevante, nå befinner jeg meg i Frankrike, og det gjenstår fire måneder. Fire måneder, tenk hvor fort det kommer til å gå. Nå har jeg allerede vært her i seks, og i mitt hode kan jeg ha vært her i typ 3-4. En utrolig skremmende tanke! Enda mer skremmende er det å tenke på at når jeg kommer hjem kommer alt til å være så uvirkelig og alt kommer til å føles ut som en drøm, noe det alltid gjør når man har reist. Er så redd for at jeg bare skal "glemme" alt sammen her, og spesielt alt jeg har lært her, og bare "bli den jeg var før jeg dro". Ikke at jeg har forandret meg som person eller noe sånt, er vel bare at jeg har lært meg veldig mye mer, om alt. Nå skal jeg ikke sitte her og skrive om hvor "moden" jeg er heller da, for det er jo heller ikke tilfelle. Er jo grenser for hvor "voksen" en 17 (snart 18!!)- åring kan være og.
Er det noe jeg gleder meg til når jeg kommer hjem (bortsett fra det å møte Rossini (<3<3<3<3) og alle andre) er det å komme i gang med nye rutiner, og spise ordentlig mat. Det skal bli så godt, at ord kan ikke beskrive det en gang. En tenker kanskje at det ikke er såå mye som forandrer seg, men jo, det kan jeg skrive under på at det gjør. Altså, jeg har ikke noe i mot de rutinene og matvanene jeg har her heller, men jeg kjenner det skal bli godt å komme tilbake å gjøre og spise sånn som jeg vil, uten å bestemme ting ut i fra måltider og været. Men jeg klager så absolutt ikke over hvordan det fungerer her, faktisk, så finner jeg det ganske facsinerende hvordan ting fungerer her! Det at man avlyser en middagsavtale med noen venner fordi det regner er så fjernt i fra norske levemåter (ihvertfall de jeg kjenner til), at en kan ikke reagere annerledes enn å bli facsinert. Innså nettopp at jeg har skrevet "facsinert" to ganger i de to siste setningene, og vil bare beklage for dårlig ordvalg.
Nå om dagene gjør jeg ikke stort. Jeg snakker med venner, går turer, trener (en sjelden gang), spiser, leser bok, leser på hjemmesiden til kilroy hver dag og forskjellige reisedestinasjoner og blogger, og lever egentlig bare deg gode og chille liv i Frankrike. Oi, angående liv, Liv kom på besøk på fredag!! Hvordan kunne jeg glemme å skrive det? Det var fantastisk, superawsome og det var kjempehyggelig å se henne igjen. Takk for besøket Liv, jeg hadde noen utrolig fine dager mens du var her <3<3 (Merci beaucoup pour le visit Liv, c'éatit très agréable de t'avoir ici). Det var utrolig å se deg igjen, og det at du kom var det beste på lenge!!
Hmm, føler jeg har fått sagt det meste som jeg ville si nå, så for å ikke gjøre dette innlegget over gjennomsnittet langt og kleint, avslutter jeg med noen fantastiske bilder som har blitt tatt den siste tiden.
Nå er det virkelig lenge siden forrige innlegg, husker ikke når det var en gang. Beklager det! Alt går veldig fint her nede, og for øyeblikket har jeg ferie helt fram til den 11. mars. Så lider ingen nød! Det er helt utrolig å tenke på hvor fort februar har gått, og det at det gjenstår bare fire måneder her får hele magen min til å vrenge seg. Jeg vil ikke hjem, samtidig som jeg vil hjem. Jeg kjenner jeg ikke er forberedt på at det gjenstår enda et helt år med skole, samtidig som jeg er utrolig motivert for å gjøre mitt aller beste for at året skal bli bra.
Jeg kjenner jeg har så utrolig lyst til å bare fortsette å reise, og oppleve enda mer av verden. En lærer så utrolig mye av å reise, det har jeg fått erfart i løpet av mine måneder her i Frankrike. Jeg vet ikke hvor jeg vil reise, men det jeg vet er at året etter videregående skal bli brukt på det. Om det blir et halvår eller ett år vet jeg ikke, selv om det høres mest fornuftig ut med et halvår. Da har jeg tid til å jobbe litt før jeg drar. Jeg vet heller ikke om jeg vil reise alene eller med venner, men det må jeg jo ikke akkurat bestemme meg for her og nå heller. For det gjenstår jo et helt ÅR med skole først :(:(:( Kunne så ønske at jeg kunne dratt allerede i september eller noe! Så skal jeg jo ikke si med sikkerhet at det blir akkurat sånn jeg skal gjøre det, at det er en jorden rundt reise jeg skal på, for tanker og meninger kan forandre seg ganske mye før jeg må bestemme meg. Samtidig har jeg hatt lyst til å reise sånn egentlig hele livet mitt, men aldri visst når jeg skal gjøre det, og da funnet ut at året etter videregående passer ganske bra. I tillegg til reisen vil jeg på folkehøgskole og egentlig begynne rett på studier og, så ja. Glad jeg ikke trenger og bestemme meg enda!! Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg begynte å skrive om dette.
Over til det litt mer relevante, nå befinner jeg meg i Frankrike, og det gjenstår fire måneder. Fire måneder, tenk hvor fort det kommer til å gå. Nå har jeg allerede vært her i seks, og i mitt hode kan jeg ha vært her i typ 3-4. En utrolig skremmende tanke! Enda mer skremmende er det å tenke på at når jeg kommer hjem kommer alt til å være så uvirkelig og alt kommer til å føles ut som en drøm, noe det alltid gjør når man har reist. Er så redd for at jeg bare skal "glemme" alt sammen her, og spesielt alt jeg har lært her, og bare "bli den jeg var før jeg dro". Ikke at jeg har forandret meg som person eller noe sånt, er vel bare at jeg har lært meg veldig mye mer, om alt. Nå skal jeg ikke sitte her og skrive om hvor "moden" jeg er heller da, for det er jo heller ikke tilfelle. Er jo grenser for hvor "voksen" en 17 (snart 18!!)- åring kan være og.
Er det noe jeg gleder meg til når jeg kommer hjem (bortsett fra det å møte Rossini (<3<3<3<3) og alle andre) er det å komme i gang med nye rutiner, og spise ordentlig mat. Det skal bli så godt, at ord kan ikke beskrive det en gang. En tenker kanskje at det ikke er såå mye som forandrer seg, men jo, det kan jeg skrive under på at det gjør. Altså, jeg har ikke noe i mot de rutinene og matvanene jeg har her heller, men jeg kjenner det skal bli godt å komme tilbake å gjøre og spise sånn som jeg vil, uten å bestemme ting ut i fra måltider og været. Men jeg klager så absolutt ikke over hvordan det fungerer her, faktisk, så finner jeg det ganske facsinerende hvordan ting fungerer her! Det at man avlyser en middagsavtale med noen venner fordi det regner er så fjernt i fra norske levemåter (ihvertfall de jeg kjenner til), at en kan ikke reagere annerledes enn å bli facsinert. Innså nettopp at jeg har skrevet "facsinert" to ganger i de to siste setningene, og vil bare beklage for dårlig ordvalg.
Nå om dagene gjør jeg ikke stort. Jeg snakker med venner, går turer, trener (en sjelden gang), spiser, leser bok, leser på hjemmesiden til kilroy hver dag og forskjellige reisedestinasjoner og blogger, og lever egentlig bare deg gode og chille liv i Frankrike. Oi, angående liv, Liv kom på besøk på fredag!! Hvordan kunne jeg glemme å skrive det? Det var fantastisk, superawsome og det var kjempehyggelig å se henne igjen. Takk for besøket Liv, jeg hadde noen utrolig fine dager mens du var her <3<3 (Merci beaucoup pour le visit Liv, c'éatit très agréable de t'avoir ici). Det var utrolig å se deg igjen, og det at du kom var det beste på lenge!!
Hmm, føler jeg har fått sagt det meste som jeg ville si nå, så for å ikke gjøre dette innlegget over gjennomsnittet langt og kleint, avslutter jeg med noen fantastiske bilder som har blitt tatt den siste tiden.
Liv og Ebba
Life og meg
Meg som bestiller is
Isen
Katedralen i Nantes, utrolig fin!! (Slår ikke Nidarosdomen da hehe)
Hva er Frankrike uten makroner
Vi fikk middagsgjester
Et lite hei fra skandinavierne i Frankrike:D
Verdens beste vertsfar!
(profilbilde på face da:PP)
SE fargen på havet
Ooog verdens beste vertsmor
Hyggelig å ha besøk da eller de ligger bare i sengen min og spiller 4 pics 1 word
Kjøtern i huset som innerst inne ikke synes jeg er såå irriterende som det ser ut som på bildet
Chill
Gleden var stor
Se på det da!! En egen hudpleieserie som heter "formule norvégienne" (oversetting: norsk formel)
Hva er best, Freia eller Marabou?? (Freia)
The best of the best
Crêpe
Svensken underholdte seg selv med å ta på to brillepar (svensker...)(gjorde det samme selv)
