Hei!
Jeg har nettopp kommet hjem igjen etter å ha gått en liten tur. Det gjorde godt for både kropp og sjel, godt å lufte tankene litt! Da jeg var sånn ca halvveis kjente jeg at det klødde litt på foten, og vurderte om jeg skulle gidde å stoppe opp eller ikke. Jeg bestemte meg for å stoppe, og jeg sto i ro i den tiden som jeg hadde fått gått mellom 1 til 2 skritt. Uten å tenke mer over det fortsatte jeg videre, og da jeg ikke var så langt unna huset, ser jeg det detter en fuglebæsj ned fra himmelen. Den lander helt seriøst sånn ca 1 meter rett foran meg. Sier litt om hvor tilfeldig livet er og alle valg man tar, selv om dette valget ikke akkurat var et livsavgjørende valg. Men hadde jeg ikke stoppet opp for å klø meg hadde jeg aller mest sannsynlig fått den fuglebæsjen i hodet, takk Gud for at det ikke skjedde!
Meningen med dette innlegget er virkelig ikke å fortelle om livets tilfeldigheter og fuglebæsj, derimot å fortelle litt om hvordan ting står til her nede i Frankrike. Er lenge siden jeg har skrevet noe ordentlige innlegg nå, så er vel på tide at jeg gjør det!
Uten å bli alt for fransk av meg vil jeg begynne med å snakke om været. Hører rykter om at i Norge er det over 20 grader hver dag og man går i shorts og t-skjorte og spiser ute - veldig store kontraster i forhold til her. Jeg liker ikke å være en person som klager på været, det er ikke noe vi kan forandre, men nå har jeg faktisk en liten grunn til å gjøre det. Det har helt seriøst vært kaldt, regnet eller overskyet nesten hver dag siden november, noe som absolutt ikke er vanlig her. Jeg vet jeg har skrevet flere ganger om det fine været her nede, men det har aldri vart i mer enn en uke. Franskmenn er helt fortivilet, stakkarne, de er jo ikke vandt til slik. Får håpe vi får profitert litt av det fine været før vi drar, hadde vært synd om det skulle regnet hver dag fram til da!
Ting går også veldig fint sånn generelt. Det nærmer seg hjemreise, skolen er bra, stemningen er bra, og ingen har vel egentlig noe å klage på. Likevel så er det et eller annet som ikke er som normalt, uten at jeg kan sette ord på hva det er. Kanskje at alle merker at det nærmer seg hjemreise, så folk begynner å oppføre seg annerledes. Ikke vet jeg, annet enn at et eller annet er litt merkelig! Jeg gruer meg utrolig til å dra her i fra, fra alle vennene mine, vertsfamilien min, alle de fantastiske menneksene jeg har blitt kjent med, og ikke minst Ebba. Jeg kan helt seriøst ikke begynne å tenke på hjemreisen min uten å begynne og gråte, men det er vel kanskje normalt. Samtidig så gleder jeg meg, selvfølgelig, til å komme hjem til Norge, det skal bli utrolig godt det og!
Når det kommer til språket er jeg så absolutt flytende, selv om jeg har noen (ganske mange) grammatiske feil her og der. Jeg tror ikke jeg kan forvente meg bli helt feilfri når det kommer til fransken, til og med franskmenn har problemer med å snakke korrekt fransk...
Om dagene for tiden gjør jeg ikke kjempemasse, vi har hatt ganske mye på skolen, og jeg tilbringer minst 11 timer hver dag i skolesammenheng. Ellers går det i spising, søvn, lesing og internett, så har ikke så veldig innholdsrike dager akkurat. I helgene er det selvfølgelig annerledes, da drar vi til forskjellige plasser for å se oss rundt, noe som dere har fått sett ganske mange bilder av!
Jeg kan virkelig ikke tro at utvekslingsåret nærmer seg slutten, det har gått så alt for fort, samtidig så alt for sakte. Får ofte sprøsmål om hvordan livet mitt har vært her nede i Frankrike. Hva kan jeg svare? Det har vært bra, det har vært dårlig? Det går ikke an å beskrive hvordan dette året har vært, det er ingen andre enn meg (og Ebba), som kommer til å forstå det, noe som er litt synd. Skulle gjerne delt alt av opplevelser, tanker og erfaringer, men som sagt, det er umulig for andre enn de som har opplevd akkurat det året her å forstå hvordan det har vært.
Om 27 dager dere, da setter jeg mine føtter på norsk jord og tar mitt første innpust av norsk luft, 27 dager!! Hjelp.
Jeg har nettopp kommet hjem igjen etter å ha gått en liten tur. Det gjorde godt for både kropp og sjel, godt å lufte tankene litt! Da jeg var sånn ca halvveis kjente jeg at det klødde litt på foten, og vurderte om jeg skulle gidde å stoppe opp eller ikke. Jeg bestemte meg for å stoppe, og jeg sto i ro i den tiden som jeg hadde fått gått mellom 1 til 2 skritt. Uten å tenke mer over det fortsatte jeg videre, og da jeg ikke var så langt unna huset, ser jeg det detter en fuglebæsj ned fra himmelen. Den lander helt seriøst sånn ca 1 meter rett foran meg. Sier litt om hvor tilfeldig livet er og alle valg man tar, selv om dette valget ikke akkurat var et livsavgjørende valg. Men hadde jeg ikke stoppet opp for å klø meg hadde jeg aller mest sannsynlig fått den fuglebæsjen i hodet, takk Gud for at det ikke skjedde!
Meningen med dette innlegget er virkelig ikke å fortelle om livets tilfeldigheter og fuglebæsj, derimot å fortelle litt om hvordan ting står til her nede i Frankrike. Er lenge siden jeg har skrevet noe ordentlige innlegg nå, så er vel på tide at jeg gjør det!
Uten å bli alt for fransk av meg vil jeg begynne med å snakke om været. Hører rykter om at i Norge er det over 20 grader hver dag og man går i shorts og t-skjorte og spiser ute - veldig store kontraster i forhold til her. Jeg liker ikke å være en person som klager på været, det er ikke noe vi kan forandre, men nå har jeg faktisk en liten grunn til å gjøre det. Det har helt seriøst vært kaldt, regnet eller overskyet nesten hver dag siden november, noe som absolutt ikke er vanlig her. Jeg vet jeg har skrevet flere ganger om det fine været her nede, men det har aldri vart i mer enn en uke. Franskmenn er helt fortivilet, stakkarne, de er jo ikke vandt til slik. Får håpe vi får profitert litt av det fine været før vi drar, hadde vært synd om det skulle regnet hver dag fram til da!
Ting går også veldig fint sånn generelt. Det nærmer seg hjemreise, skolen er bra, stemningen er bra, og ingen har vel egentlig noe å klage på. Likevel så er det et eller annet som ikke er som normalt, uten at jeg kan sette ord på hva det er. Kanskje at alle merker at det nærmer seg hjemreise, så folk begynner å oppføre seg annerledes. Ikke vet jeg, annet enn at et eller annet er litt merkelig! Jeg gruer meg utrolig til å dra her i fra, fra alle vennene mine, vertsfamilien min, alle de fantastiske menneksene jeg har blitt kjent med, og ikke minst Ebba. Jeg kan helt seriøst ikke begynne å tenke på hjemreisen min uten å begynne og gråte, men det er vel kanskje normalt. Samtidig så gleder jeg meg, selvfølgelig, til å komme hjem til Norge, det skal bli utrolig godt det og!
Når det kommer til språket er jeg så absolutt flytende, selv om jeg har noen (ganske mange) grammatiske feil her og der. Jeg tror ikke jeg kan forvente meg bli helt feilfri når det kommer til fransken, til og med franskmenn har problemer med å snakke korrekt fransk...
Om dagene for tiden gjør jeg ikke kjempemasse, vi har hatt ganske mye på skolen, og jeg tilbringer minst 11 timer hver dag i skolesammenheng. Ellers går det i spising, søvn, lesing og internett, så har ikke så veldig innholdsrike dager akkurat. I helgene er det selvfølgelig annerledes, da drar vi til forskjellige plasser for å se oss rundt, noe som dere har fått sett ganske mange bilder av!
Jeg kan virkelig ikke tro at utvekslingsåret nærmer seg slutten, det har gått så alt for fort, samtidig så alt for sakte. Får ofte sprøsmål om hvordan livet mitt har vært her nede i Frankrike. Hva kan jeg svare? Det har vært bra, det har vært dårlig? Det går ikke an å beskrive hvordan dette året har vært, det er ingen andre enn meg (og Ebba), som kommer til å forstå det, noe som er litt synd. Skulle gjerne delt alt av opplevelser, tanker og erfaringer, men som sagt, det er umulig for andre enn de som har opplevd akkurat det året her å forstå hvordan det har vært.
Om 27 dager dere, da setter jeg mine føtter på norsk jord og tar mitt første innpust av norsk luft, 27 dager!! Hjelp.
